#Brukhjelm

Våren har meldt sin ankomst, påsken er her og flere og flere tar sykkelen ut av boden. Mange av dem er barn. Jeg vil med dette innlegget slå et slag for hjelmbruk, spesielt for barn. Først vil jeg bare si at hjelm er bedre enn uten hjelm, både på voksne og barn. Så vil jeg si at dersom du har mulighet til det, sleng i et par hundrelapper når du kjøper hjelm til barna dine, hjelm er ikke der man skal spare penger. Gå gjerne for en hjelm med MIPS system. 

(Feil bruk av hjelm)

MEN DET ALLER VIKTIGSTE AV ALT: ikke slurv med hjelmens plassering på hodet og riktig stramming av stropper. Jeg har jobbet i barnehage i 13 år og i løpet av de årene har jeg sett så utrolig mange tilfeller av dårlig hjelmtilpassing. En slik at hjelmen som gir minimalt med beskyttelse. En hjelm med for slappe stropper kan falle av før den får gjort jobben sin. Feil plassering gjør eller beskyttede områder av fjes/hode eksponert for skade. Det tar et par ekstra minutter ved første gangs bruk, men hjelmen vil gjøre jobben sin som den er ment for. Bruk den tiden. Lær barna med en gang hva som er riktig plassering og bruk av hjelmen.

(Riktig bruk av hjelm)

En siste ting: som voksen er du et forbilde for dine og andres barn. Bruk hjelm. Hjelm er kult!

I tøffe tider har du godt av gode rutiner

Mye er sagt og mye er skrevet om disse tider vi er inne i. Vi skal ikke dvele så mye over det. Som pingviner i naturen er også vi en del av en stor flokk. Og for at flokken skal fungere, må individet fungere. For at individet skal fungere må flokken fungere. Så hvordan får vi det til å fungere i disse korona-tider? Et hett tips på individnivå er å prøve å holde på de faste rutinene så langt det lar seg gjøre. Og da selfølgelig innenfor det helsemyndigheter sier er greit.

Med hjemmekontor, hjemmeskole, hjemmebarnehage er det lett for at mange faste rutiner sklir ut. Jeg har selv kjent på det og fant fort ut at her må det tviholdes på enkelte rutiner for å ikke gå helt fra vettet. En rutine som falt ut de første dagene med hjemmekontor/skole/barnehage var morgengymmen. De faste 45-60 minuttene hver morgen før frokost og jobb. Plutselig skulle jeg ikke på jobb lenger og jeg kunne sove litt lenger. To dager tok det før jeg kjente på kroppen og i hele meg at her var det noe som manglet. Løsningen ble å komme tilbake i morgenrutinen. Tro det eller ei, allerede første dag på an igjen merket jeg forskjell. Dagene går mye lettere og jeg kjenner på mye mindre grunnløs irritasjon. Det er nok sikkert bra for husfreden også. Så selvom det er vanskeligere enn før når jeg måtte opp for å gå på jobb, så tviholder jeg på den rutinen.

Det er garantert mange andre rutiner som har lett for å falle ut, noe mer naturlig enn andre. Poenget mitt er som nevnt; Hold på de rutinene du kan, det er bra for kropp og topp!

Tenk på deg selv som en del av flokken, flokken trenger deg for å fungere og du trenger flokken for å fungere. Hør på rådene fra helsemyndighetene i disse vanskelige tider så kommer vi oss gjennom det som en samlet flokk.

Innesykling på rulle

Innesykling er i vinden som aldri før. Til glede for de fleste, men også til irritasjon for noen. Jeg har, spesielt i løpet av det siste året, merket en økt forekomst av spørsmål fra venner og bekjente angående sykling på rulle. Både spørsmål om hjelp/tips fra sykkelvenner, men også spørsmål fra venner og bekjente som lurer på hva i alle dager jeg driver på med. I den forbindelse vil jeg ta dere med på en aldri så liten reise i min innesyklingshistorie. 

Mitt første møte med innesykling var i 18-årsalderen da vi måtte på spinning som en del av vintertreningen med fotballaget. Så kan kvaliteten på den treningen diskuteres ved en annen anledning. Spol frem et par år og jeg befinner meg nå i starten av tyve-årene. Som sønn av en gammel syklist har vel sykkelinteressen egentlig alltid vært der et sted, men det var nå den begynte å blusse virkelig opp. Jeg gikk regelmessig på SATS og spinning ble en del av treningshverdagen. Utesyklingen gikk også mer og mer over fra A til B, til å komme seg raskt opp lange bakker og lange turer. 

Hopp frem et par år til og denne gutten sitter nå på en spinningsykkel i morfars kalde garasje. Med spinningprogram jeg fikk av min far, som på den tiden fungerte som spinninginstruktør for sine kollegaer i Nordsjøen. Så der satt jeg, tråkket fort, tråkket sakte, reiste meg opp og satte meg ned. Alt etter hva de detaljerte programmene til fattern sa. Selvfølgelig til passende musikk på brente cd`er. På denne tiden gikk jeg også til innkjøp av min første landeveissykkel. Den ble ikke mye brukt. Kun søndag morgen om solen skinte. Men noe var på gang.

Den første landeveissykkelen blir byttet ut med en lettere og bedre utstyrt sykkel. Mitt første sykkelritt, Bergen-Voss, blir fullført. Min første rulle entrer også livet mitt. Fikk den av fattern. En gammel Tacx med mekanisk motstand. En motstand som sto fast på 10. All syklingen på den rullen ble gjennomført i samme kalde garasjen til morfar. Denne gangen med videoer fra The Sufferfest. Jeg var såpass fan av The Sufferfest at jeg en dag tok sats, fullførte 10 videoer på rad og ble Knight of Sufferlandria.

Høsten 2016, var det vel, ble et vendepunkt for meg når det kommer til innesykling. Min gode sykkelkamerat Endre introduserte meg for Zwift. Jeg var solgt og måtte selvfølgelig ha meg en såkalt smart-rulle. En smart-rulle jobber sammen med et dataprogram, i mitt tilfelle Zwift, og legger på motstand på rullen basert på bakkene i dataprogrammet. Kanskje ikke beste måten og forklare det på men… XXL hadde salg på en Tacx rulle og jeg slo til. Inntoget av Zwift forandret i alle fall treningshverdagen min hva gjelder sykling. Jeg var hekta på Zwift. Dette var også en tid der vi, jeg og Endre, hadde fått opp øynene for de fem store klassikerne på kontinentet. Amatørversjonen der altså. Zwift ble helt nødvendig gjennom vinteren da fire av disse går tidlig på våren. Det var en rulle som fungerte perfekt som innstegsmodell i smart-rulle verden. Selvom det ikke var den mest fancy rullen og motstanden stoppet på tilsvarende 6% stigning, var den mer enn god nok for meg. Den tacx rullen ble min trofaste vintertreningspartner i tre år.

Som med mye annet innen sykling handler det ofte om oppgraderinger. Jeg følte at vi, rullen min og jeg, var kommet på et nivå der rullen ikke lenger kunne gi meg det jeg trengte. Tilfeldigvis hadde Bikeshop samtidig salg på Cycleops sin topp-rulle. Jeg klarte å overbevise samboeren om det var helt nødvendig for meg å investere i denne rullen. hun bet på og to dager senere sto den der på trappen. En fancy direct-drive rulle med motstand tilsvarende 20% stigning. Og det har jeg ikke angret på et sekund! Vi har hatt mange gode stunder sammen, rullen og jeg. Den kommer garantert til å være hos meg i mange år fremover. 

Om du planlegger å skaffe deg en rulle; kartlegg dine behov og bestem deg for hvor mye penger du ønsker å bruke. Da er du kommet langt på vei. Og det finnes mye bra brukt på finn.

Vintersykling. Inne eller ute? Eller begge deler?

Kalenderen viser januar og 2020 er godt i gang. Go’ sykkelen er for lengst plassert på rullen og i boden står en CX. Ment for vintersykling. Ute er det kaldt og hele klesskapet må på kropp for å ha en liten lunk i kroppen. Da frister det heller mye mer å sette seg på rullen, inne i behagelig romtemperatur. Det blir flest kilometer inne på rulle. Zwift er aktivert fra sent oktober til et stykke ut i april. Men innimellom må man ut en tur. Rulle er vel og bra, men kan bli litt kjedelig i lengden. Så for min del og min egen motivasjon, prøver jeg å få til en tur ute en gang i måneden. Minst. Og da dukker det evige spørsmålet opp; hva skal man ta på seg av klær? For mye og det blir for varmt (ja, det går faktisk an), for lite og sykkelturen blir alt annet en lystbetont. For det er jo det i bunn og grunn man skal ha på sykkelen. Sykkelglede. Min erfaring med bekledning og sykling i lavere temperaturer er at det er nettopp det, erfaring, som gjelder. Selv har jeg hatt nok av turer der kroppen har kokt over og turer der jeg ikke har gjort annet enn å skjelve av kulde og angre bittert på den ekstra jakken jeg ikke tok på meg. Temperaturen er selvfølgelig en viktig faktor når det kommer til valg av klær, men det er også andre ting som spiller inn. Hvordan har du tenkt å gjennomføre turen? Rolig langtur? Kjapp liten runde med fullt fres fra start? Er det mye bakker? Lange tunge oppover baker gjør deg varm. Lange nedoverbakker gjør deg kald. Planlegging er viktig, kanskje enda viktigere enn i digg sommervær.

Som nevnt tidligere er det erfaring som gjelder. Erfaring med forskjellig bekledning på forskjellige turer i forskjellig vær. Etterhvert som årene har gått og turene har blitt flere har jeg kjent på hva som passer for meg. Spør du meg om «hva skal jeg ha på meg?», kan jeg godt svare «ta på deg en fleece og vindvest.». Problemet da blir at det passer for meg under de gitte forholdene til den type tur vi skal på. Passer det like bra for deg? Kanskje, kanskje ikke. Men et sted å begynne er det vel? Learning by doing er det noe som heter. Vi har alle vært der, kald og skjelven eller kokt som en hummer. Uansett er det ikke feil å spørre om råd, er ikke det jeg mener. Men ha i bakhodet at fasiten ligger hos deg selv og din erfaring. Jeg kan gi råd basert på min erfaring, så må du tilpasse etter din erfaring.

Personlig har jeg funnet ut at på denne tiden av året, i Bergen, er løsningen med løse ermer i ull, undertrøye (varierer mellom sommer og høsttrøye etter temperatur) fleecejakke og vindvest utenpå. Nedentil går jeg for løse ben i ull med 3/4 fleecebib. Om temperaturen er litt for blå flesker jeg til med litt varmekrem. På føttene først et par tynne ullsokker og så et par sokker i en ullmiks. Skoene jeg bruker om vinteren er et halvt nummer større en normalt for å passe til den sokkemixen. En annen ting jeg har gjort er å ta tape over luftehullene under skoene. Funker egentlig ganske greit. Og jeg bruker tåtrekk av neopren. Blir det veldig kaldt går jeg heller for en ulltrøye som undertrøye og jeg kan driste meg til å ta på meg Gore-tex skoene som er fôret. På hodet har jeg som regel et pannebånd og jeg bruker alltid buff. Enten «vanlig» eller i ull på de kaldeste dagene. Hansker, for fingrene fryser de også, det bruker jeg selvfølgelig lange hansker, gjerne med et tynt par i ull under. Blir det altfor kaldt tar jeg på meg de tykke deilige hummerhanskene. Men da må det være kaldt!